dovring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dovringen, dovringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dovringen
ubestemt form flertall
dovringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`vriŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Dovre med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Dovre i Innlandet fylke
(Oppland)
SITATER
-
dovringerne hadde aldrig været indover længere end til Hjerdkinn
-
utvandringslystne dovringrer