dovning
substantiv
BØYNINGen; dovningen, dovninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dovningen
ubestemt form flertall
dovninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då`vniŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
doven person
; lathans
SITAT
-
ah, denne millionen som hver dovning gaar og drømmer om rundt paa sin gaard!