double
verb
BØYNINGdoublet, doublet, doubling 
preteritum
doublet
perfektum partisipp
doublet
verbalsubstantiv
doubling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø´blə]
ETYMOLOGI
fra engelsk double 'fordoble', avledet av double (adjektiv) 'dobbel'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
prestere maken til
; kopiere
SITAT
-
ingen kan double hennes skikjøring(Dagbladet 1958/29/3/3)