dottøret adjektiv BØYNINGdottørede flertall dottørede UTTALE[då`t:ørət] ETYMOLOGI annet ledd avledet av øre BETYDNING OG BRUK som (midlertidig) har svekket hørsel (f.eks. som følge av sterkt smell) | jf. (ha/få) dott(er) i ørene
