Det Norske Akademis Ordbok

domsprofet

domsprofet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´ms-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd dom
BETYDNING OG BRUK
religionshistorie, særlig om jødiske forhold mellom 800 og 600 f.Kr., mest i flertall
 profet som protesterer mot religionsblanding og dekadanse
SITATER
  • forståelsen av de israelittiske domsprofeters religionshistoriske særstilling
     (Harris Birkeland Jeremia 26 1950)
  • [prestene i Israel] var Guds mest gjenstridige fiender, sa domsprofetene
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 71 1986)
  • Marens far … hadde skjegg, og det slo Jens at omtrent slik måtte domsprofetene i Det gamle testamente ha sett ut
     (Vera Henriksen Rekviem for et lite dampskip 62 1988)
  • jf.
     
    gjennom hele verket har presten Brand talt og virket som en domsprofet, steil, sterk og myndig
     (Egil A. Wyller Et enhetssyn på Ibsen 95 1999)