dom
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; domen, domer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
domen
ubestemt form flertall
domer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[do:m]
ETYMOLOGI
via tysk Dom,
fra fransk dôme, fra italiensk duomo, av middelalderlatin domus (ecclesiae) '(Guds) hus'
BETYDNING OG BRUK
1
hus, bosted for et kollegium av kanniker
2
; katedral
SITATER
-
frit Norge lå i sejersljom av klokkerne fra Olavs dôme
-
domens høie kobbertak og taarne
-
på domen i Modena … figurerer relieffer hentet fra Arthur-sagnet
-
overførtskovens dom sig hæver
-
overført«Synnøve Solbakken» la grundstenen under den mægtige dom som Bjørnsons og Ibsens livsverk har reist| fra Moltke Moes fortale