doktorat
substantiv
BØYNINGet; doktoratet, doktorater 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
doktoratet
ubestemt form flertall
doktorater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dåktora:´t]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin doctoratus, avledet av doctor; se doktor; jf. tysk Doktorat, engelsk doctorate, fransk doctorat
BETYDNING OG BRUK
verdighet og/eller stilling som doktor
SITATER
-
et italiensk eller tysk doktorat(Morgenbladet 01.07.1893/1)
-
for at feire sit doktorat gav han [dvs. Carlo Bounaparte, far til Napoleon] en fest, som kostede seks tusinde livres
-
han hadde et doktorat i geologi fra Harvard i 1964(Bergens Tidende 06.12.1972/13)
-
[hun] fikk et doktorat i komposisjon ved University of Bristol(Bergens Tidende 04.05.2015/28)