dokre
verb
BØYNINGdokret, dokret, dokring 
preteritum
dokret
perfektum partisipp
dokret
verbalsubstantiv
dokring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då:`krə]
ETYMOLOGI
avledet av dokker; se dere
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
anvende pronomenet Dokker i tiltale
; si Dokker til
| jf. dise
SITAT
-
Dokker? sa Aksel ærbødig og dokret ham pludselig