dogma
substantiv
BØYNINGet; dogmaet, dogmaer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dogmaet
ubestemt form flertall
dogmaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´gma]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
religion, teologi
religiøs læresetning
; dogme
SITAT
-
de hadde ikke krenket noe kirkens dogma(Dagen 24.01.2006/2)
2
grunnsetning som man (uten bevis) går ut fra som udiskutabel
sannhet
; dogme
SITATER
-
intet dogma, ingen theori
-
«nytte» er et dogma
-
vår moderne strafferett[s] … dogma om personlig skyld som straffens forutsetning