Det Norske Akademis Ordbok

dogma

dogma 
substantiv
BØYNINGet; dogmaet, dogmaer
UTTALE[då´gma]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk dogma; se dogme
BETYDNING OG BRUK
religion, teologi
 religiøs læresetning
; dogme
SITAT
  • de hadde ikke krenket noe kirkens dogma
     (Dagen 24.01.2006/2)
grunnsetning som man (uten bevis) går ut fra som udiskutabel sannhet
; dogme
SITATER