dogg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; doggen, dogger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
doggen
ubestemt form flertall
dogger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dåg:]
VARIANTdogge
ETYMOLOGI
fra engelsk dog 'hund'
BETYDNING OG BRUK
fellesbetegnelse for hunder (uansett størrelse) med bred
skalle, kort, tungt snuteparti, bred front, grov benstamme og store
poter
SITATER
-
snart var [hunden] en dogge med menneskelignende hode og lange klør
-
han [var] optatt med å kaste kjøttstykker til sine to store prektige dogger