dobbeltmoral
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd dobbelt
BETYDNING OG BRUK
to slags moral hos samme person eller i samme forhold,
en strengere som man forfekter teoretisk (og krever hos andre), og
en lettere, behageligere som man (selv) lever etter
| jf. dobbelt kjønnsmoral
SITATER
-
[bygden drukner] i dobbeltmoral og hykleri
-
U.S.A. tar avstand fra Indias dobbeltmoral(Aftenposten 1961/586/1/3–5)
-
jeg veit ingen med slikt uhyggelig talent som far til å framføre en sak som tilsynelatende ærlig og redelig – men til de grader bygget opp på dobbeltmoral
-
da jeg oppdaget at en av horekundene var en innvandrer, ble jeg enda mer rasende. For en dobbeltmoral!(Abid Raja Min skyld 43 2021)