Det Norske Akademis Ordbok

dobbeltkonsonant

dobbeltkonsonant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
ortografi
 konsonant(tegn) som er skrevet to ganger (og oftest gjengir konsonant etter kort vokal)
; geminat
 | til forskjell fra enkeltkonsonant
SITATER
  • står det enkeltkonsonant etter vokalen i trykktung stavelse, leser vi lang vokal. Står det dobbeltkonsonant eller konsonantgruppe etter vokalen i trykktung stavelse, leser vi vokalen kort
     (Finn-Erik Vinje Rent ut sagt – 65 1989)
  • «O-L-W-E-N,» hun stavet det siste ordet. «Ingen dobbeltkonsonanter.»
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)