Det Norske Akademis Ordbok

dobbeltkonsonant

dobbeltkonsonant 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
ortografi
 konsonant(tegn) som er skrevet to ganger (og oftest gjengir konsonant etter kort vokal)
; geminat
 | til forskjell fra enkeltkonsonant
SITATER
  • står det enkeltkonsonant etter vokalen i trykktung stavelse, leser vi lang vokal. Står det dobbeltkonsonant eller konsonantgruppe etter vokalen i trykktung stavelse, leser vi vokalen kort
     (Finn-Erik Vinje Rent ut sagt – 65 1989)
  • «O-L-W-E-N,» hun stavet det siste ordet. «Ingen dobbeltkonsonanter.»
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)