geminat substantiv BØYNINGen; geminaten, geminater genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall geminaten ubestemt form flertall geminater UTTALE[gemina:´t] ETYMOLOGI fra latin geminatus, perfektum partisipp av geminare; se geminere BETYDNING OG BRUK fonetikk geminert konsonant ; dobbeltkonsonant som er fordelt på to stavelser (f.eks. i italiensk otto uttalt omtrent åt-tå)
