Det Norske Akademis Ordbok

geminat

geminat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; geminaten, geminater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
geminaten
ubestemt form flertall
geminater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gemina:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin geminatus, perfektum partisipp av geminare; se geminere
BETYDNING OG BRUK
fonetikk
 geminert konsonant
; dobbeltkonsonant som er fordelt på to stavelser (f.eks. i italiensk otto uttalt omtrent åt-tå)