Det Norske Akademis Ordbok

dobbeltbrytning

dobbeltbrytning 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd brytning
BETYDNING OG BRUK
kjemi, mineralogi
 oppspalting av en lysstråle i to stråler når den treffer et krystallinsk stoff (som er optisk anisotropt), slik at en gjenstand som betraktes gjennom stoffet, vil fremtre dobbelt
EKSEMPEL
  • dobbeltbrytning i en krystall skyldes at den har forskjellige optiske egenskaper i forskjellige retninger