dobbeltbrytning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd brytning
BETYDNING OG BRUK
kjemi, mineralogi
oppspalting av en lysstråle i to stråler når den treffer
et krystallinsk stoff (som er optisk anisotropt), slik at en gjenstand som betraktes gjennom stoffet, vil fremtre
dobbelt
EKSEMPEL
-
dobbeltbrytning i en krystall skyldes at den har forskjellige optiske egenskaper i forskjellige retninger