djerve
verb
BØYNINGdjervet, djervet, djerving 
preteritum
djervet
perfektum partisipp
djervet
verbalsubstantiv
djerving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[djæ`rvə]
ETYMOLOGI
avledet av djerv
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
våge
SITAT
-
flammende drotørn, som djærver svinge dig blodig truende om alfaders throne
UTTRYKK
djerve seg til
(jf. norrønt dirfast, dirfa sik, svensk djärvas 'driste seg til')
arkaiserende
driste seg til
-
Gud forbyde at jeg skulde djerve mig til at dømme om grænsen for hans naade