Det Norske Akademis Ordbok

djerv

djerv 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdjervt
nøytrum
djervt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[djærv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt djarfr
BETYDNING OG BRUK
1 
uredd
; modig
; kjekk
SITATER
  • Sigurd er en navnkundig drabsmand, men djærvere dåd øved Gunnar, da han dræbte hvidbjørnen udenfor mit bur
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 23)
  • Gunnar er den djærveste helt, og dernæst Sigurd
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 59)
  • nu, foged, er De end så djerv, at mene, De kan tanken rygge?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 156)
     | freidig
  • de djerve reformasjonens kjemper
     (Dagbladet 1930/104/1/5)
  • djerve infanterister som rykket fram langsetter gårdsveien
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
1.1 
dristig
; vågal
SITAT
  • håret hennes sto rett til værs og var stripet i en djerv blanding av lysblondt og dyprødt
     (Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)
2 
kraftig, liketil og ukunstlet (i opptreden, utseende)
SITATER
  • [han er] djerv, ligefrem, dygtig
     (Henrik Ibsen De unges forbund 71 1874)
  • [han hadde fått] noget djervt landmandsmæssigt over sig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 214)
  • [han] var lidt tynd og lang endnu, men af et ualmindelig djærvt, endel vilde sagt, et paagaaende udseende
     (Jonas Lie Gaa paa! 132 1882)
     | energisk
  • [hun] var så nøyeregnende. Mer som ham burde hun være, frimodig, djerv
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
2.1 
om ytring, uttrykksmåte e.l.
 kraftig og likefrem
SITATER
  • har jeg hær vært noget djærvere i norskheten
     (Knud Knudsens livsminner 7)
  • [sagaen og eventyret har] de sterke, enkle linjer … evnen til at gi en hel situation i nogen få djerve drag
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger VI)
     | fra Moltke Moes fortale
  • [komposisjonene] tiltaler ved sin djerve nasjonale, litt ertende tone
     (Nationen 1930/300/8/2)
  • et pågående, djervt [hoved]tema som kan minne om Beethoven
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)