djerv - Det Norske Akademis ordbok

djerv

adjektiv

MODERAT BOKMÅLdjervt, djerve

nøytrum

djervt

flertall

djerve

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[djærv]

ETYMOLOGI

av norrønt djarfr

BETYDNING OG BRUK

uredd

; modig

; kjekk

SITATER

Sigurd er en navnkundig drabsmand, men djærvere dåd øved Gunnar, da han dræbte hvidbjørnen udenfor mit bur

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 23)
Gunnar er den djærveste helt, og dernæst Sigurd

(Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 59)
nu, foged, er De end så djerv, at mene, De kan tanken rygge?

(Henrik Ibsen Brand (1885) 156)

| freidig
de djerve reformasjonens kjemper

(Dagbladet 1930/104/1/5)
djerve infanterister som rykket fram langsetter gårdsveien

(Eystein Eggen Generalen LBK 1996)

1.1

dristig

; vågal

SITAT

håret hennes sto rett til værs og var stripet i en djerv blanding av lysblondt og dyprødt

(Espen Haavardsholm Lilit LBK 2001)

kraftig, liketil og ukunstlet (i opptreden, utseende)

SITATER

[han er] djerv, ligefrem, dygtig

(Henrik Ibsen De unges forbund 71 1874)
[han hadde fått] noget djervt landmandsmæssigt over sig

(Kristian Elster Samlede Skrifter II 214)
[han] var lidt tynd og lang endnu, men af et ualmindelig djærvt, endel vilde sagt, et paagaaende udseende

(Jonas Lie Gaa paa! 132 1882)

| energisk
[hun] var så nøyeregnende. Mer som ham burde hun være, frimodig, djerv

(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)

2.1

om ytring, uttrykksmåte e.l.

kraftig og likefrem

SITATER

har jeg hær vært noget djærvere i norskheten

(Knud Knudsens livsminner 7)
[sagaen og eventyret har] de sterke, enkle linjer … evnen til at gi en hel situation i nogen få djerve drag

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger VI)

| fra Moltke Moes fortale
[komposisjonene] tiltaler ved sin djerve nasjonale, litt ertende tone

(Nationen 1930/300/8/2)
et pågående, djervt [hoved]tema som kan minne om Beethoven

(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)