Det Norske Akademis Ordbok

dividere

dividere 
verb
MODERAT BOKMÅLdividerte, dividert, dividering
preteritum
dividerte
perfektum partisipp
dividert
verbalsubstantiv
dividering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[divide:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dividere 'dele'
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 dele (et tall) i et visst antall like store størrelser
EKSEMPEL
  • dividere 9 med 3
2 
muntlig
 (tvilrådig) rådslå (med seg selv) frem og tilbake
; spekulere
SITATER
  • her har du siddet … og regnet og divideret
     (Jonas Lie Faste Forland 83 1899)
  • vi faar dividere om alt, naar vi træffes
     (Knut Hamsuns brev II 155)
  • [kallene] dividerte og grundet
     (Johan Bojer Samlede verker I 187)
  • non la bakk eller tok seilet ned for at dividere en stund
     (Johan Bojer Samlede verker IV 75)
  • [mannfolk] skal altid ha’ noget at dividere sig med
     (Henrik Ibsen Vildanden 118 1884)
     | feilbrukt av Gina, sammenblandet med divertere