Det Norske Akademis Ordbok

divertere

divertere 
verb
BØYNINGdiverterte, divertert, divertering
UTTALE[diværte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk divertir, av latin divertere 'gå fra hverandre, vende bort, spre'
BETYDNING OG BRUK
adspre
; more
; forlyste
; underholde
SITATER
  • vi [mannfolk] skal altid ha’ noget at divertere os med
     (Henrik Ibsen Vildanden 118 1884)
  • først diverterte han damene med tryllekunster
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 112 1923)
  • hver søndagsaften avholdtes her dans, og ved siden herav diverterte den mindre behøvlede del av medlemmerne sig med slagsmaal
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 17 1924)
  • man diverterte seg med daglige konserter
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 18 1991)
  • all denne konversering og divertering i de daglyse netter
     (Geir Pollen Når den gule solen brenner LBK 2002)