Det Norske Akademis Ordbok

divertimento

divertimento 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; divertimentoet, divertimentoer eller divertimenti
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
divertimentoet
ubestemt form flertall
divertimentoer eller divertimenti
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diværtime´nto]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk divertimento 'underholdning, adspredelse'; jf. divertere
BETYDNING OG BRUK
musikk, særlig fra 1700-tallet
 musikkstykke med mange korte satser, oftest for mindre ensemble
SITATER
  • Mozart har skrevet en hel rekke slike serenader og divertimenti for forskjellige kombinasjoner av instrumenter
     (Børre Qvamme Musikk 78 1944)
  • et divertimento hos Mozart kan være like lødig som en av hans store symfonier
     (Finn Benestad Musikk og tanke 235 1976)