diversjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; diversjonen, diversjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diversjonen
ubestemt form flertall
diversjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diværʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk diversion, av latin diversio (genitiv diversionis), verbalsubstantiv til divertere; jf. divertere
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
manøver for å avlede, narre motstanderen