Det Norske Akademis Ordbok

disputator

disputator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; disputatoren, disputatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disputatoren
ubestemt form flertall
disputatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disputa:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin disputator 'person som vitenskapelig undersøker eller fremstiller en sak', avledet av disputare, se disputere; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
om eldre universitetsforhold
 person som disputerer eller er opplært i å disputere
 | jf. disputerkunst
EKSEMPEL
  • han var en stor disputator