Det Norske Akademis Ordbok

dispositiv

dispositiv 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGdispositivt, dispositive
nøytrum
dispositivt
flertall
dispositive
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dispo:´sitiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dannet etter mønster av lignende latinske avledninger med suffikset -iv til dispositus, perfektum partisipp av disponere; se disponere; jf. fransk dispositif og engelsk dispositive
BETYDNING OG BRUK
jus
 som har (kraft til å skape) rettsvirkning
; bestemmende
EKSEMPEL
  • et dispositivt utsagn