Det Norske Akademis Ordbok

disponent

disponent 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; disponenten, disponenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disponenten
ubestemt form flertall
disponenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dispone´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Disponent, fra latin disponens (genitiv disponentis), presens partisipp av disponere; se disponere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som disponerer (noe, f.eks. en bankkonto)
EKSEMPEL
  • bankkontoens disponent
2 
bedriftsliv, nå sjelden, mest om eldre forhold
 person som leder (større avdeling) av forretningsvirksomhet
EKSEMPEL
  • disponent med eierandeler
SITATER
  • Kringkastingselskapets ansatte bar prangende titler av disponent, direktør og chef
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 113 1975)
  • reiseregninger … skapte alltid så mye bråk med disponenten
     (Dag Solstad Roman 1987 65 1987)
  • delegere den operasjonelle kontrollen med drifta av allmenningen til et styre og en disponent, som får den samme type kontroll som den private eieren
     (Ottar Brox Kan bygdenæringene bli lønnsomme? 57 1989)
  • her var det likhet for loven, og sjølveste disponent Aars-Nicolaysen hadde sitt eget gule stemplingskort, han som alle andre!
     (Atle Næss Østre linje 252 1994)
  • jeg kunne sitte i møte med konsulent Evensen fra byrået og disponent Berg i Freia og diskutere plasseringen av bakepulverboksen på butikkplakaten
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 98 1997)
  • en disponent med ansvaret for de østenfjeldske verditjenestene mente at de interne rutinene var for strenge
     (Pål Gerhard Olsen Nattmusikk 63 2005)