dispens
substantiv
BØYNINGen; dispensen, dispenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dispensen
ubestemt form flertall
dispenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dispa´ŋs]
ETYMOLOGI
forkortet form av dispensasjon
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
SITATER
-
saasom de var af de mest agtbare borgere i staden, blev Lindelin og kjøbmandssønnen med indhentet dispens og slægtningers gode samtykke viede tilsammen efter hengangen lovlig tid
-
han kunde faa dispens for det at han var født i ekteskapsbrudd
-
det [kunne] ved god beskyttelse skaffes dispens for meget