dispensasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dispensasjonen, dispensasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dispensasjonen
ubestemt form flertall
dispensasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dispaŋsaʃo:´n], [dispensaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
fritagelse for (i et enkelt tilfelle) å følge lov, påbud
eller reglement
EKSEMPLER
-
gi, meddele dispensasjon
-
få dispensasjon fra plan- og bygningsloven
SITAT
-
Cosimo de’Medici … fikk paven til å gi Lippi dispensasjon så han kunne gifte seg