Det Norske Akademis Ordbok

dislokere

dislokere 
verb
Informasjon
BØYNINGdislokerte, dislokert, dislokering
preteritum
dislokerte
perfektum partisipp
dislokert
verbalsubstantiv
dislokering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disloke:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av dis- og en avledning av latin locare 'anbringe'
BETYDNING OG BRUK
1 
gi, føre til dislokasjon
2 
medisin
 bringe ut av leie
; forstrekke
 | jf. dislokasjon