Det Norske Akademis Ordbok

diskvalifisere

diskvalifisere 
verb
BØYNINGdiskvalifiserte, diskvalifisert, diskvalifisering
UTTALE[diskvalifise:´rə], [di´skvalifiserə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
idrett
 utestenge fra en idrettskonkurranse
; erklære uberettiget til å komme i betraktning ved bedømmelsen av resultatene
SITAT
  • han ble diskvalifisert og mistet den delte femteplassen
     (Bergens Tidende 1984/38/36/1)
gjøre uskikket, uegnet, uberettiget eller uverdig
SITATER
  • Einstein skrev engang: den mann som synes livet er uten mening, er nesten diskvalifisert for livet
     (Lorentz Eckhoff En verden 94 1964)
  • de fant ikke at dette [hennes virksomhet under okkupasjonen] kunne diskvalifisere henne som representant i Rana kommunestyre
     (Finn Gustavsen Kortene på bordet 172 1979)
  • Jimmy er av den mening at litteratur må skrives med balla, kvinner er diskvalifiserte
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 12 1985)