diskvalifisere
verb
MODERAT BOKMÅLdiskvalifiserte, diskvalifisert, diskvalifisering 
preteritum
diskvalifiserte
perfektum partisipp
diskvalifisert
verbalsubstantiv
diskvalifisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskvalifise:´rə], [di´skvalifiserə]
ETYMOLOGI
se dis- og kvalifisere
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
utestenge fra en idrettskonkurranse
; erklære uberettiget til å komme i betraktning ved bedømmelsen
av resultatene
SITAT
-
han ble diskvalifisert og mistet den delte femteplassen(Bergens Tidende 1984/38/36/1)
2
gjøre uskikket, uegnet, uberettiget eller uverdig
SITATER
-
Einstein skrev engang: den mann som synes livet er uten mening, er nesten diskvalifisert for livet
-
de fant ikke at dette [hennes virksomhet under okkupasjonen] kunne diskvalifisere henne som representant i Rana kommunestyre
-
Jimmy er av den mening at litteratur må skrives med balla, kvinner er diskvalifiserte