diskonformitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diskonfårmite:´t]
ETYMOLOGI
avledet med prefikset dis- av konformitet
BETYDNING OG BRUK
geologi
mangel på tidsfølge mellom et overliggende og et underliggende
lag av en bergart (idet lag som er kjent fra avleiringer, mangler)