disintegrasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; disintegrasjonen, disintegrasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disintegrasjonen
ubestemt form flertall
disintegrasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disintəgraʃo:´n], [di´s:intəgraʃon]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
oppløsning (i enkelte komponenter) av enhet eller helhet
; oppstykning
SITAT
-
økonomisk disintegrasjon i Europa(Samtiden 1960/94)