disfigurasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disfiguraʃo:´n]
ETYMOLOGI
se dis-
BETYDNING OG BRUK
| jf. disfigurasjon
SITAT
-
språklig disfigurasjon(Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)