Det Norske Akademis Ordbok

disagio

disagio 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; disagioen, disagioer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disagioen
ubestemt form flertall
disagioer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disa:´dʃo]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk disaggio, sammensatt av dis- med nektende betydning og aggio 'agio'; jf. agio
BETYDNING OG BRUK
økonomi
SITAT
  • urealisert disagio (underkurs på valuta) på 4,7 millioner … trekker resultatet ned. Disagioen relateres til selskapets lån som er tatt opp i amerikanske dollar
     (Bergens Tidende 21.08.1997/12)