Det Norske Akademis Ordbok

direksjon

direksjon 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; direksjonen, direksjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
direksjonen
ubestemt form flertall
direksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[direkʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin directio (genitiv directionis), verbalsubstantiv til dirigere; se dirigere
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 retning
musikk
 dirigering av orkester eller kor
EKSEMPEL
  • eksamen i direksjon
SITATER
mest om eldre forhold
 gruppe personer som har ansvar for å lede, administrere en (økonomisk) virksomhet, bedrift
; styre
EKSEMPLER
  • bli valgt inn i direksjonen
  • være medlem av bankens direksjon
SITATER
  • Kristiania theaters direktion
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 302)
  • jeg var noen år tidligere blitt valgt som medlem av direksjonen i Schibsted-gruppen
     (Annæus Schjødt Mange liv LBK 2004)
  • formannens forslag ble nedstemt i direksjonen
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 210 2014)
  • DNTs første direksjon bestod av fem menn
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 117 2018)
  • arkaiserende
     
    jeg sender Dem videre etterretninger så fort direksjonen har avholdt sitt møte
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 36 2021)