diplomere
BØYNINGdiplomerte,
diplomert,
diplomering
perfektum partisipp
diplomert
verbalsubstantiv
diplomering
UTTALE[diplome:´rə]
ETYMOLOGI
fra
fransk diplômer '
tildele diplom', avledet av
diplôme; se
diplom
BETYDNING OG BRUK
sjelden
uteksaminere med diplom