Det Norske Akademis Ordbok

diplomat

diplomat 
substantiv
BØYNINGen; diplomaten, diplomater
UTTALE[diploma:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk diplomate, av diplomatique; se diplomatisk
BETYDNING OG BRUK
1 
person i utenrikstjenesten som representerer sin stat i en annen stat
EKSEMPLER
  • gjøre karriere som diplomat
  • utvisning av diplomater etter spionskandale
SITATER
  • [min mann] var en sydamerikaner. Høj diplomat
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 57 1899)
  • i middelalderens Europa var det mange muslimer, for det meste … handelsreisende og diplomater
     (Torgrim Eggen Hilal 176 1995)
  • faren min var diplomat. Jeg vokste opp på hoteller og i utenrikstjenestens leiligheter
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter LBK 2000)
  • vi diplomater i Praha [i 1980] følte hvordan overvåkningen av alle våre bevegelser ble skjerpet
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
1.1 
person som utfører slike oppgaver (særlig knyttet til forhandlinger) uten formelt å være tilknyttet utenrikstjenesten
SITAT
  • Nansens sterke stilling i utlandet [ble] til gagn for regjeringen. Han ble uformell diplomat og forhandler
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
2 
overført, nå sjelden
 person som er smidig i forhandlinger og unngår å provosere unødig
 | jf. diplomatisk
SITATER
  • som den fødte diplomat han var, krøllet han likegyldig lappen sammen og puttet den i vestelommen
     (Elias Kræmmer Evensen 163 1930)
  • det passet ikke for Hans. Diplomat var den gutten ikke
     (Ronald Fangen En kvinnes vei 80 1933)
3 
sjelden
 diplomatfrakk
SITAT
  • vi husker alle Jos’ diplomat. Her er skræddermerket i stroppen
     (Stein Riverton Fjerdemand 162 1920)