diorama - Det Norske Akademis ordbok

diorama

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; dioramaet, dioramaer

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

dioramaet

ubestemt form flertall

dioramaer

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[diora:´ma]

ETYMOLOGI

fra fransk diorama, av gresk di- og en avledning av horama 'syn'; dannet etter mønster av panorama

BETYDNING OG BRUK

(illusorisk) tredimensjonalt helhetsbilde (av dekorasjoner og gjenstander)

; avbildning med dybdevirkning

| jf. titteskap

SITATER

i [Donizettis opera] Martyrerne saae jeg deilige dioramer, fortryllende tableaux vivant

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 52)
nu have vi seet diorama

(Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 43)
noe … som har endret seg [i samiske museumsutstillinger], er bruken av diorama

(Morgenbladet 30.01.2015/26)