dingselings
substantiv
BØYNINGen; dingselingsen, dingselingser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dingselingsen
ubestemt form flertall
dingselingser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`ŋsəliŋs]
ETYMOLOGI
utvidet form av dings
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
(merkverdig) gjenstand
; dings
SITAT
-
er [tingestene på kunstutstillingen] bare tøv og tivoli og fikse dingselingser?(Dagbladet 1969/83/5/7)