Det Norske Akademis Ordbok

dinglete

dinglete 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLdinglete
flertall
dinglete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`ŋlətə]Uttale-veiledning
VARIANTdinglet
ETYMOLOGI
avledet av dingle med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 ulenkelig
; hengslete
; dinglende
SITATER
  • [han var] naken og dinglete, uten stjerner, slips og diamantnål
     (Almar Bjørnefjell «Almar Hamsun» som døde 27 1938)
  • det riksende, dinglete håndtaket
     (Tor Ulven Avløsning 33 1993)