dingle substantiv MODERAT BOKMÅLen; dinglen, dingler genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall dinglen ubestemt form flertall dingler FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[di`ŋlə] ETYMOLOGI jf. dialektalt verb dingla 'ringle' BETYDNING OG BRUK dialektalt liten bjelle