dingel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; dingelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dingelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
avledet av dingle
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
løst nedhengende (pryd)gjenstand
| jf. dingeldangel
SITATER
-
med det dingel hængende kunde han umulig faa arbeidet gjort
-
det er like mye [jule]pynt inne som ute, jeg vet ikke hvor mange nisser og dingel i taket, jeg har(dagbladet.no 22.12.2012)
2
muntlig
gjenstand som dingler (etter)
SITAT
-
den lille dingelen «Mari» eller jollen satte sig ordentlig paa ende og agede efter os med skumfossen om bougen