dingle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dinglen, dingler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dinglen
ubestemt form flertall
dingler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`ŋlə]
ETYMOLOGI
jf. dialektalt verb dingla 'ringle'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
liten bjelle