Det Norske Akademis Ordbok

dingle

Likt stavede oppslagsord
dingle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdinglet, dinglet, dingling
preteritum
dinglet
perfektum partisipp
dinglet
verbalsubstantiv
dingling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med dangle og denge
BETYDNING OG BRUK
om noe som henger
 slenge, svinge løst hit og dit
SITATER
  • ræk mig det tunge, som dingler i dit bælte
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 163)
  • han havde ligesom tre ben, og det ene hang og dinglede mellem de to andre
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 31 1879)
  • [jeg har] et øiebliks forestilling om, at nu dingler jeg [i galgen], gispende, med tungen ud af munden
     (Arne Garborg Trætte Mænd 44 1891)
  • [dørkroken] hang løs og dingled
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 127 1908)
  • gule blade dinglet i svak bris
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 328 1926)
  • [en] jente i blå stakk og med dinglende bringesølv i kjolelivet
     (Regine Normann Nye eventyr 107 1926)
  • et av spannene jeg nettopp har sett dingle fra sykkelstyret
     (Tove Nilsen G for Georg 176 1997)
  • på ryggen dinglet en rød sekk
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • husken dinglet frem og tilbake
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • – Se! sier Julian. – Jeg har en løs tann. Tannen dingler på utsiden av leppene
     (Bjørn Arild Ersland Første klasse 109 2024)
1.1 
i presens partisipp
 
dinglende
 | jf. dinglete
SITAT
  • dette langlemmede, litt dinglende og kalveaktige ved henne gjorde meg skeptisk
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 78 2009)
holde, bære (noe) slik at det henger ned og slenger (svinger) løst hit og dit
SITATER
  • over skulderen dinglede han en bylt paa en kjæp
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 201)
  • sutarne og bodsdrengene deres [skrek] ned til møerne og dinglet smaa brogede og guldstukne sko ut imot dem
     (Sigrid Undset Kransen 133 1920)
  • Mia … med en hammer dinglende fra hånda
     (Iben Akerlie Nils non grata 184 2025)
UTTRYKK
dingle med (noe)
la (noe som henger) slenge løst hit og dit, frem og tilbake
  • [hun] satte sig på en stol, dingled med benene som en liden jentunge
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 63 1917)
  • han står … og dingler med bilnøklene
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • [hun] sitter på torvkassa og dingler med føttene
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
mest muntlig
 slentre
; sjangle
SITATER
  • har du gaaet og dinglet derborte paa bryggen helt til nu?
     (Vilhelm Krag Baldevin 32 1925)
  • hun gik og dingled fuld i gaderne
     (Amalie Skram Samlede Værker II 188)
  • [disse] knoklede fyrene, som kommer dinglendes og slængendes
     (Arne Garborg Trætte Mænd 22 1891)
  • bak oss kom de andre dinglende
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 360 2009)