dingel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; dingelet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dingelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´ŋ:(ə)l]
ETYMOLOGI
jf. dingle
BETYDNING OG BRUK
2
lys, sped lyd
; klingring
SITAT
-
den fine rappe dingel av smaakreaturernes bjelder