dimpe
verb
BØYNINGdimpet, dimpet, dimping 
preteritum
dimpet
perfektum partisipp
dimpet
verbalsubstantiv
dimping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`mpə]
ETYMOLOGI
fra svensk dimpa 'dumpe, falle'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
besvime
SITAT
-
hun smilte det rare, skjeve smilet som hadde fått så mange av gutta til å dimpe(Ulf Gleditsch Teenage til tusen 155 1958)
UTTRYKK
dimpe av
besvime
| jf. dimpen
-
Vang var askegrå og så ut til å kunne dimpe av hvert øyeblikk(Ulf Gleditsch Teenage til tusen 102 1958)