Det Norske Akademis Ordbok

dimpen

dimpen 
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[di´mpən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dånedimpen og svensk dimpa 'falle (plutselig og tungt), dumpe ned'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
ta dimpen
muntlig
 besvime
  • seks tiner … småjazzet på tråkka med slike tryner man ser på folk som har tatt dimpen
     (Ulf Gleditsch Teenage til tusen 127 1958)