dimpen
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´mpən]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
ta dimpen
muntlig
besvime
-
seks tiner … småjazzet på tråkka med slike tryner man ser på folk som har tatt dimpen(Ulf Gleditsch Teenage til tusen 127 1958)