Det Norske Akademis Ordbok

dimmer

dimmer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dimmeren, dimmere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dimmeren
ubestemt form flertall
dimmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk dimmer, avledet av dim 'gjøre mindre lyssterk'; jf. dimme
BETYDNING OG BRUK
bryter, innretning til å justere, regulere lysstyrken i et elektrisk lys med
 | jf. dimme
SITATER
  • overført
     
    hun satte på dimmer, skrudde ned lyset i blikket
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
     | som uttrykk for sinne, sjalusi
  • han går … bort til dimmeren, demper lyset
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
  • hun satte på lampene med dimmeren
     (Lotta Elstad Et eget rom 28 2014)