dilter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dilteren, diltere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dilteren
ubestemt form flertall
diltere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`ltər]
BETYDNING OG BRUK
2
overført
uselvstendig person som følger etter og viljeløst lar
seg forme
SITAT
-
for det var nettopp en dilter Sølvreven trengte. … en han kunne påvirke og herse med, en mann uten integritet, et identitetsløst skall, et skjelett han kunne dikte opp bakgrunnen til