Det Norske Akademis Ordbok

dilter

dilter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dilteren, diltere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dilteren
ubestemt form flertall
diltere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`ltər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dilte med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
; bare i sammensetning
 person som dilter etter noe(n)
 | jf. rævdilter
2 
overført
 uselvstendig person som følger etter og viljeløst lar seg forme
SITAT
  • for det var nettopp en dilter Sølvreven trengte. … en han kunne påvirke og herse med, en mann uten integritet, et identitetsløst skall, et skjelett han kunne dikte opp bakgrunnen til
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)