Det Norske Akademis Ordbok

diktsamling

diktsamling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
samling av (én forfatters) dikt, utgitt i bokform
 | jf. diktsyklus
SITATER
  • det [store] antall diktsamlinger vi refuserer hvert år
     (Bernhard Borge Skjult mønster 10 1950)
  • til våren utgir jeg kanskje en diktsamling, så avisene kan få pisse på mig en gang til
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 62)
  • av trykkeriets støpte røskener og ornament-tresnitt fant han [Henrik Wergeland] fram et utvalg som han benyttet som vignetter i flere av sine diktsamlinger
     (Sonja Hagemann De tegnet for barna 70 1986)
  • hun skrev sitt livs diktsamling. Strofe med vinden kom i 1958
     (Klaus Hagerup Alt er så nær meg 148 1988)
  • jeg redigerte dengang diktsamlingen Til Ungarn, der Skandinavias fremste lyrikere ga sine bidrag
     (Jahn Otto Johansen Skumring i øst 85 1991)
  • den unge mannen … dro opp ei diktsamling med moderne amerikansk poesi fra lomma på tweedjakka
     (Karin Sveen Klassereise 194 2000)
  • han kunne utgi librettoen som en liten bok, en diktsamling, eller omforme den til noe slikt
     (Atle Næss Innersvinger 162 2002)
  • det var smått med reaksjoner på diktsamlingen [til Welhaven] i 1839
     (Anne-Lise Seip Demringstid 258 2007)