diktervinge substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI jf. forestillingen om den bevingede pegasus BETYDNING OG BRUK litterært en dikters evne til høy poetisk flukt SITAT [jeg har] spilet digtervingerne til flugt (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 250)
