Det Norske Akademis Ordbok

diktator

diktator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; diktatoren, diktatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
diktatoren
ubestemt form flertall
diktatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dikta:´tor], flertall [diktato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dictator 'person som befaler', avledet av dictare; se diktere; opprinnelig tittel i den romerske republikken, gitt til embetsmann som under ekstraordinære forhold ble tildelt alle fullmakter
BETYDNING OG BRUK
1 
politikk
 øverste makthaver i et diktatur
; hersker med uinnskrenket makt
EKSEMPEL
  • styre som diktator
SITATER
  • [Bismarck] handler som diktator over lange tidsrom
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • en diktators endelikt
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • Saddam Husseins soldater var i 1991 utkommandert av en diktator i en ulovlig krig med trusler om dødsstraff for desertering eller ordrenekt
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 179 2020)
2 
overført
 person som på sitt område eller i sin krets opptrer som enehersker
EKSEMPEL
  • en diktator på motens område
SITATER
  • blant hans angripere var ingen mindre enn dr. Samuel Johnson, diktatoren i den litterære verden
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 52 1942)
  • jævla diktator
     (Jon Michelet En midtvinternatts drøm 179 1988)
  • [jeg] kan leke diktator på korrekturavdelingen
     (Per-Erik Skramstad Kvinne med bananer 54 1993)
  • personlig har jeg intet imot ham, men som styreformann er han altfor meget diktator til at jeg kan gutere det
     (Hans W. Kristiansen Masker og motstand 159 2008)