Det Norske Akademis Ordbok

diksel

diksel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; dikselen, diksler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dikselen
ubestemt form flertall
diksler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di´ks(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Dechsel
BETYDNING OG BRUK
bøkkerfag
 hammer med hake på baksiden av hammerhodet og lite økseblad på tvers
; bøkkerhammer
 | jf. teksle
SITATER
  • at staa inde paa værkstedet med dixelen og tønden … Nej tak, Madam!
     (Jonas Lie Rutland 188 1880)
  • der stod et kvarter feit flaksild uti svala, og nu fant han en diksel og slo [tønnen] op
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 113 1929)
     | jf. kvarter