dikotomisere
verb
BØYNINGdikotomiserte, dikotomisert, dikotomisering 
preteritum
dikotomiserte
perfektum partisipp
dikotomisert
verbalsubstantiv
dikotomisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dikotomise:´rə]
BETYDNING OG BRUK
oppdele i dikotomier
; todele
SITATER
-
en primitiv dichotomisering av maktproblematikken som går ut på at man enten har all makt eller ingen makt(Dagbladet 1968/278/8/5)
-
med sedvanlig dikotomiserende vilje erklærer [forfatteren] … «Livet mot døden, ja mot nei, Brasil mot Argentina»(Morgenbladet 05.12.2014/48)| fra bokanmeldelse
-
vår tilbøyelighet til å dikotomisere tilværelsen: frisk–syk, normal–unormal, fysisk–psykisk(Tidsskrift for Norsk psykologforening 05.05.2014/51/411)